Min fOrste uke i Yapacanî

nA er jeg kommet meg vel framme i Yapacanî. Har bodd her en uke og kommet litt mer inn i hverdagen. Selve Yapacanî er en by med 20 000 innbyggere, som ligger ved hovedveien som gAr gjennom Bolivia. Jeg bor 20 minutter unna selve sentrum, et sted som heter 27, San German (27, fordi det er 27 kilometer dit). Byen ligger i lavlandet, sA det er rundt 30 varmegrader pA dagen, og bittelitt kjOligere pA natta.

Familien jeg bor hos bestAr av Emilia (20), Lydia (18), Nelson (11), Maria (40) og Abuelita (lille bestemor, som familien min tar vare pA). Pappan i familien jobber i Argentina, og kommer hjem noen ganger i Aret. Familien min er veldig vennlig, laerer meg spansk, og spOr masse om Norge. De tar godt vare pA meg, og prOver A fete meg opp. Og de tar meg med pA alt de gjOr. Maria jobber med A selge mat fra en liten vogn om kveldene, og jeg har vaert med A hjulpet med A preparere og selge mat pA kvelden. Kylling, hamburger, ris, pommes frites, salat.

I de siste fem dagene har det vaert karneval i hele Bolivia, ca hele Latin-Amerika faktisk. SelvfOlgelig mAtte jeg ogsA vaere med pA A danse!! SA jeg fikk vaere med i dansegruppa til Emilia, hadde pA Cholitaklaer (tradisjonelleklaer) og hadde laaangt hAr i fletter pA ryggen, sAnn som damene her har. I hver dansegruppe har de en dronning som alle danser for, sA jeg var dronninga rett og slett. Dansa alene rundt omkring pA scenen med et svaert flagg, og en kommentator snakka om den norske cholita-dronningen. Jeg tenkte at her i Bolivia er jeg annerledes og rar uansett hva jeg gjOr, sA jeg kunne likegodt dra´n helt ut A ha det artig!! Og det virker som om det var en slager, for de snakker fortsatt om meg; tre dager etterpA!

Ellers bestAr karnevalet av gjenger med barn pA hvert hjOrne med vannballonger, vannpistoler og sApeskumspray, noen ganger vann med maling ogsA. En "gringa" som meg(hvit person, gjerne fra USA) slipper ikke unna sA lett, nei!! Har fAtt maling fra topp til tA, men jeg tar igjen med sApespray:). Hver dag er det dansing i de forskjellige smAbyene rundt omkring her, sA jeg har vaert med A dansa to dageri forskjellige byer, og sett pA dansegrupper de andre dagene. Og ikveld er det karneval i San German, byen min.

IgAr slakta vi en hOne, ribba den og spiste den til lunsj. Det var den nasjonale dagen for Phachamama (Moder Jord), sA vi pynta huset, hadde et ordnetlig fint bAl der vi ofra godterier, vin og cocablader til aere for Phachamama. Jeg tenkte at Phachamama hadde blitt mer glad for en dag med "Rusken", men hun blir nok glad for at folk feirer og har det bra ogsA!

Ellers sA holder organisasjonen jeg jobber for (Propuesta) A ordne sA vi kan holde en kampanje hvor vi opplyser om sOppel, resirkulering og sortering av sOppel. Folk er veldig engasjerte ang dette temaet, men det mA komme gjennom ordfOreren fOr vi fAr sette igang. Og slikt tar tid, pluss at det har vaert ferie og karneval de siste dagene. Her tar folk det med ro, og ting skjer litt etterhvert. Jeg er vant, fra Norge, med en veldig effektivitet og at ting skjer nOyaktig som det var planlagt. Men her tar ting litt mer tid, og en mA legge inn i planene at ting ikke kommer til A bli som planlagt.

Bilder og filmer kommer senere! fOlg med!

Coca

Coca vokser i på østsiden av Andesfjellene i Sør-Amerika(spesielt i Bolivia, Peru og Colombia), coca er blitt brukt og dyrket av de lokale bøndene i flere tusen år. Før regnet en avstander ved hvor mange munnfuller coca-blader en trengte for å komme seg til stedet; virkningen av bladene gjør det nemmelig lettere å bevege seg når det er store høydeforskjeller i området. Det er byer på 4000 meters høyde, og da kjenner man det på oksygenopptaket!!).

Altså, coca hjeer på blant annet høydesjuke, mageknipe, hodepine, fyllesjuke, sult og masse mer. Visstnok skal de gjøre tennene sunnere, hverfall sies det at alle peruanere har bra tenner pga cocatygging. Coca brukes i te, eller man kan tygge det og holde det i kinnet i timer.

Dette er jo selvfølgelig noe jeg måtte prøve! Så jeg kjøpte en stor neve coca-blader for 1 Boliviano (=litt under 1 krone) og begynte å tygge litt og ha det inni kinnet. Jeg synes at om man kan smake på fjøs, så ville det smakt sånn. Eller mer som silo, som Johan kalte det. Interessant. Man har blad-klumpen liggende inne i kinnet en stund, snur litt på det og da kommer det mer smak. Kinnet blir litt småbedøva, og det er ganske koselig å sitte med litt blader i munnen. Synes vel at man kan sammenligne det litt med snus, bare at en ikke blir svimmel av bladene, også er det mer stas en en brun rennende klump som smaker hæslig.

Uansett. Da spanjolene erobret Sør-Amerika, ble bruken av coca forsøkt stoppet fordi man mente det var en «djevelsk» plante og virkningen bare fantasier. Da de etterhvert måtte innrømme at virkningen var høyst reell, ble den tillatt og skattlagt.

Planten er hellig for befolkningen. Og vi kjenner den mest som råstoffet for kokain, men bladene inneholder bare 1% av dette råstoffet, og det var først i 1850-tallet at kokain ble utvunnet av forskere for å brukes som bedøvelsesmiddel. Andesbøndene er fremmede for denne typen bruk av coca, og tygging av cocablader gir heller ikke avhengighet eller abstinenser slik som kokain.

Salud Bolivia!!

Buenas tardes amigas y amigos!
Da har jeg offisielt driti meg ut på en radio med 50 000 lyttere; Det ekke verst? Vi var nemmelig i en bydel som heter Plan3000 igår som har en veldig spesiell historie. Der står folket veldig tett sammen, og støtter hverandre gjennom tykt og tynt; uansett hvilken kulturbakgrunn du har. Opposisjonen tør ikke bryte inn der fordi de er så sterke sammen, selv om de er veldig fattige og ikke har noen våpen. Vi var på besøk hos en radiostasjon som ville gjøre en sak på oss, og vi snakka om alt fra samene (med 11 forskjellige språk), sang "internasjonalen" og snakka om fiskeboller og hvorfor vi er så høye i Norge (selvfølgelig fordi vi spiser så masse gulrøtter). Også skulle jeg si noe i radioen, og flinke meg sa SKÅL Bolivia!, men jeg mente jo selvfølgelig Hallo Bolivia!! Jeg bare blanda litt fransk og spansk (Salud= skål på spansk, og hei på fransk). Så nå har vi presentert den norske drikkekulturen også. Var kanskje på sin plass allikevel.

Introduksjonskurs

Etter 32 timer på reisefot ankom vi Bolivia. Var utrolig deilig å komme fram til frokost og våre to koordinatorer Reidun (base i La Paz) og José (base i Santa Cruz). Akuurat nå har vi introduksjonskurs; spanskundervisning på morgenen og foredrag hver ettermiddag/kveld.

Det har kommet utrolig mange interessante, intelligente og engasjerte mennesker fra forskjellige grasrot organisasjoner (styres av medlemmer og ikke av ledelse, "nedenifra og opp") som jobber med kvinnerettigheter, mobilisering av ungdommer, jordbrukforvaltning mm. Har også hatt en lege som har fortalt om Dengue feber, siden det er Dengue-alarm her om dagen. Det virker som om vi skal overleve! Vi i brigaden skal danse Dengue Merengue (merengue= latin amerikansk musikk og dans) rundt sykehussenga hvis noen blir sjuke:)

Idag fikk jeg vite mer angående de neste månedene her, hvor jeg skal bo og med hvilken familie. På tirsdag reiser jeg dit, om fem dager! Jeg skal bo på landsbygda uttafor Santa Cruz i en by som heter Yapacani (ca. 20 000 innbyggere). Der skal jeg bo sammen med en familie på fem, foreldre og tre døtre. Hun eldste datteren (like gammel som meg) er veldig engasjert angående kvinnerettigheter og jeg skal samarbeide med henne, Johan (en fra brigaden) og hans vertsbror under hele oppholdet. Er veldig veldig positiv til alt akkurat nå. Johan og jeg kommer til å lære masse spansk, fordi vi er circa på samme nivå (sånn at ingen "tar over" pratinga), og han er veldig initativrik og rastløs. Jeg trenger en som kan dra meg litt i gang:)

Nå er det ca 30 grader, så en kald pils er ikke å forakte. Har hørt at det er bittelittegranne kaldt i Norge om da'n?

Teller ned til avreise

Da er det hele fem dager til jeg reiser fra fedrelandet. Tenkte kanskje det var på tide å legge ut en liten forklaring på hva det er jeg egentlig skal i Bolivia!

Jeg reiser på Solidaritetsbrigade gjennom organisasjonen Latin-Amerikagruppene (LAG). Vi er ti stykker i brigaden i alderen 19-28. Vi skal bo i hver vår vertsfamilie og være utplassert i forskjellige organisasjoner rundt om i Bolivia i fire og en halv mnd. Da kommer vi til å lære om sosiale bevegelser, den politske situasjonen i Bolivia, dessuten om den normale hverdagen i en familie.  Vi kommer alle sammen til å møtes cirka tre ganger i løpet av oppholdet å ha politisk program. Da får vi foredragsholdere etter ønske og vi skal produsere reisebrev (brosjyrer) med artikler bilder o.l som sendes hjem til abonnenter.

Hovedmålet med brigaden er å få førstehånds kunnskap/kjennskap til forholdene i Bolivia, for å kunne formidle et mer nyansert bilde av landet og Latin-Amerika hjemme i Norge. Når jeg kommer hjem til Norge, skal jeg jobbe med infomasjonsarbeid sammen med de ni andre i brigaden. Vi har et halvt år på oss til dette, deltid.

Det er mange som tror at jeg skal jobbe masse i disse organisasjonene vi blir plassert ut i, men dette er forsåvidt ganske feil. Jeg skal observere, lære og hjelpe til om de ønsker dette, på deres primisser. Organisasjonene vi blir plassert ut i, er dannet av lokalt initinativ, dette synes jeg er veldig viktig. En klarer ikke å jobbe enkeltvis om en ønsker å skape forandringer eller forbedringer i et land, en må organisere seg og jobbe sammen mot et samlet mål. Det er viktig å støtte de som allerede har organisert seg slik at de ser at det de gjør er viktig i samfunnet.

Det er vel så viktig at en organisasjon ser at de klarer å jobbe mot et felles mål, og det er der jeg kommer inn i bildet. At en nordmann har reist så langt for å lære, for så å spre denne kunnskapen i hjemlandet sitt, er en veldig stor støtte innad i organisasjonen i Bolivia. De ser at folk er interesserte i arbeidet deres og deres kamp i hverdagen, og dette skaper større engasjement for Bolivia. Dessuten vet jeg at vi i Norge ikke kan fortsette å leve slik vi gjør idag (forbrukersamfunn) uten å forandre oss, for så å forvente at u-land skal utvikle seg i positiv retning. Derfor er infomasjonsarbeidet vi skal gjøre i Norge vel så viktig for Bolivia.

PS: Ønsker du å abonnere på reisebrev koster dette 150,- for tre brosjyrer og du vil motta disse iløpet av det halvåret jeg er i Bolivia. Kontakt med på mail for å vite mer om dette: andreafritsvold@gmail.com