Uroligheter i Yapacaní og Coripata

Nå har jeg fått mer infomasjon angående situasjonen i Yapacaní, og det har skjedd en hel del mer enn jeg har skrevet tidligere..!

Det viser seg at en bondeorganisasjon hadde fått en jordbruksmaskin av rådhuset til eget forbruk. Bøndene hadde leid ut denne maskinen til andre kommuner og tatt pengene selv, derfor trakk altså ordføreren inn denne maskinen. Så anklaget bøndene ordføreren for korrupsjon, siden det er masse penger som er forsvunnet uten at de er blitt brukt til det de skulle blitt brukt til; som for eksempel asfaltering. Denne situasjonen har vært amper i en stund, og nå kommet til overflaten i Yapacaní.

På onsdagen var det en protestmarsj med 5000 bønder i Yapacaní, de hadde skrevet plakater, hadde slagord og gikk 3 kilometer i marsj. De demonstrerte mot at det var satt inn en ny ordfører som var like korrupt for den forrige. Alle på rådhuset ble evakuert, og Yapacaní hadde fått 50 politiforsterkninger fra Santa Cruz, spesialttrent for slike situasjoner. Demonstrasjonen gikk rolig for seg, det var apeller, taler og misnøye blant demonstrantene. Johan og jeg observerte denne demonstrasjonen, men holdt oss i bakgrunnen. Rådhuset ble blokkert med et stort flagg foran døra. Den eneste voldelige situasjonen som oppstod var da en dame med nøkkelen til rådhuset nektet å slippe demonstrantene inn i bygningen. Det var noen kvinner som slo denne damen, men politiet var raske på pletten og fikk henne ut av menneskemengden uten dramatikk, dessuten ble rådhuset forholdt låst. Politiet i Bolivia er veldig flinke til å håndtere demonstrasjoner, og folket i Bolivia er flinke til og samles å demonstrere om det er misnøye.

Dagen etter, torsdag, satt demonstrantene i parken uttafor rådhuset og venta på at det skulle bli annonsert hvem som ble den nye ordføreren, dessuten ønsket de at hele bystyret skulle bli byttet ut. Vertsmoren til Johan satt også i parken, og jeg satt litt å snakket med henne og venninnene hennes. De satt bare å snakka, spiste mat og hadde det rett og slett litt koselig, mens de venta på annonseringen.

Johan og jeg dro fra Yapacaní mens det fortsatt var demonstranter utenfor rådhuset. Dette for å dra til Coripata og besøke de brigadistene som var der, og fordi det politiske programmet vi har i La Paz startet på mandag. Vi hadde 23 timer i buss foran oss for å komme oss til Coripata. Disse 23 timene ble gjort om til 28, siden vi måtte vente 5 timer midt på landeveien like ved Yapacaní fordi demonstrantene hadde satt inn en blokade for all trafikk.

Vi leste i avisa at tilstanden hadde blitt mer amper i Yapacaní etter Johan og jeg hadde dratt fra byen. Det var 12 ungdom som var tatt med eksplosiver, og noen innbyggere som var imot demonstrasjonene hadde kastet inn tåregass i en menneskemengde av demonstranter. Dessuten var det nå to ordførere på hvert sitt kontor, Sandy og ei dame som heter Deisy. Derfor var det satt inn blokade av veiene denne fredagen, fordi folket ønsket fortsatt en ny ordfører.

Vi kom oss til La Paz etter 23 timer, hadde vi 5 timer igjen for å komme oss til Coripata. Men før vi dro videre fikk vi NORSK FROKOST i leiligheten til Reidun, koordinatoren vår! Brunost, grovbrød, eggerøre med tomat! Herlig:) Reidun hadde nemmelig fått besøk av kjæresten fra Norge som hadde kjøpt inn en del, i tillegg til våre bestillinger. Jeg kjøpte sjokolade; firkløver og helnøtt!! Også skal jeg lage vestlandslefser etterhvert!!:) Utrolig hvor mye man setter pris på slike ting når en har vært borte så lenge.

Uansett. Vi dro videre til Coripata; kjørte en skummel og bratt vei i 5 timer, og kom fram til paradis! Den lille byen lå så utrolig vakkert til, i en fjellkam med kjempefin utsikt over til mange andre fjell. Her bor Signe og Marius under brigaden og lærer om coca. For det er coca alle lever av i Coripata. Høster og planter, tørker og selger. Noen av oss var med å besøkte familien til Signe, og det var egentlig meningen at det skulle vært et verksted for utvikling av unge ledere med organisasjonen CEADL (Centro de Estudios y Apollo al Desarollo Local= Studiesenteret med støtte for lokal utvikling). Det er i denne organisasjonen det er utplassert fem brigadister. CEADL kom, og vi brigadister var der, men ingen fra Coripata kom pga misforståelser, derfor ble det ikke noe verksted. Etter en såpass lang busstur som 28 timer var jeg såpass gåen at det var deilig å bare lese litt bok og ta en tidlig kveld, før vi dro til La Paz for politisk program på søndag.


Alle de søte kyllingene som ble tatt med i bussen til La Paz.

Sigurd koser seg mens han ser på utsikten i Coripata.


Veien til Coripata, fem timer med minibuss.


Utsikt i Coripata


Mystisk tåke


Var på besøk i Signe sitt hus i Coripata (Fra venstre; Signe, Kaja og Andrea S.)

Omskrevet av Andrea, basert på sangen "Me Gustas Tu" av Manu Chao

Klokka tolv om natta i Yapacaní, Bolivia
Klokka sju på kvelden i Santa Cruz, Bolivia
Klokka fire på dagen i Cochabamba, Bolivia

Jeg liker å fly, jeg liker deg
Jeg liker å legge egg, jeg liker deg
Jeg liker å sverme, spesielt rundt deg
Jeg liker ikke vinden, men jeg liker deg
Jeg liker rent vann, for da formerer jeg meg

Hva skal jeg gjøre?
Jeg skal drikke blod
Hva skal jeg gjøre?
Drikke mer blod
Hvor mye er klokka?
Det bry’kke meg

Jeg liker å drikke, jeg liker deg
Jeg liker å komme tilbake, for jeg liker deg
Jeg liker lys, og jeg liker deg
Jeg liker bolivianere, og jeg liker deg
Jeg elsker natta, jeg elsker deg
Jeg liker ikke myggspray, men jeg liker deg

Hva er det du gjør?
Du klør, og klør
Hva skal jeg gjøre?
Drikke mere blod
Jeg svermer rundt i sus og dus
Å, du gir meg slik en rus

Jeg liker min middag, det vil si jeg liker deg
Jeg liker din smak, jeg liker hele deg
Jeg liker regnet, for da blir det flere av meg
Jeg liker alle mennesker, jeg liker spesielt deg


Vekkerklokka ringer klokka fem om morgenen og jeg har en mygg som synger denne kjærlighetssangen til meg.

Grevlinger, mikrokreditt og litt sånt

PROPUESTA (Her Gabriela sammen med en skoleklasse, og brigadist Andrea S.) holdt et foredrag med lek angående temaet "Forsvarlig forbruk" på en ganske velstående og dyr privatskole i Santa Cruz. Ganske spennende, for det er disse ungdommene som er kjøpesterke i Bolivia, og som har foreldre som eier store bedrifter.


Har vært med to dager en organisasjon som heter FUBODE (Fundacion Boliviana para El Desarollo= Bolivianske Fundament for Utvikling) som jobber med å låne ut småbeløp til kvinner slik at de kan kan starte sin egen virksomhet med en startkapital og slik komme ut av fattigdommen. Dette er en veldig bærekraftig måte å jobbe med utviklingshjelp på. Det er bedre å gi noen en fiskestang, enn å gi en fisk. Økonomen Muhammad Yunus fra Bangladesh fikk i 2006 Nobels fredspris for å ha startet opp slike prosjekter i sitt hjemland 1970-tallet og grunnlagt Grameen Bank som skulle gi lån til fattige bangladeshere. For å sikre tilbakebetaling ga banken lån til grupper der medlemmene stilte garanti for hverandre og samarbeidet om økonomisk vekst. Grameen-modellen ble en suksess, og er senere kopiert av mange andre mikrokredittorganisasjoner, blant annet da FUBODE.


Her om dagen satt Johan og jeg i parken i Yapacaní, leste litt avis og snakka. Plutselig løper det et dyr under benken vi sitter på, og jeg var sikker på at det ikke var en hund, men kunne ikke helt få med meg hva slags dyr det var. Det var noen små jenter som hadde dette dyret i bånd og kom løpende etter. Det viste seg at det var en grevling. Den het Tejón, som betyr grevling på spansk og de hadde fanget den da den var på leting etter mat i huset deres.

Snusende etter sjokoladekjeks

Ikke mange som har hatt en grevling på nakken, nei.

Spennende ting som skjer i Bolivia og snart politisk program

Mye skjer i Yapacani om dagen, og for å ikke nevne i Bolivia!

Først Bolivia; Den nye grunnloven ble godkjent av befolkningen i januar, men en trengte et gjenvalg av presidenten Evo Morales for å få satt i gang denne grunnloven 100%. Det nye valget skulle foregå i desember 2010, men det har vært en massiv sultestreik i Bolivia i påsken for å prøve å få til at gjenvalget skal foregå desember 2009, ett år tidligere, istedet. Selveste presidenten sultestreika hele påsken, og rundt 2000 bolivianere til, mens de venta på at stortinget skulle ta en avgjørelse. Sultestreiken fikk resultater; det blir valg i desember 2009. Dette har vært ganske så taktisk av MAS (Evo Morales sin regjering), siden Comite Civico (den borgelige opposisjonen, mot-partiet til MAS) ikke har noen ordentlig kandidat å stille opp med til desember, men hadde de fått et år til på seg hadde de nok klart å komme med en ordentlig motkandidat.

Ellers så har det vært mye uroligheter i Yapacaní; ordfOreren er blitt sparket anklaget for A ikke gjOre noen ting og for korrupsjon. Det sies at det er mange millioner bolivianos som er forsvunnet, og ikke brukt til dets angivelige formål. En dame ved navn Sandy er blitt satt inn som ny ordfOrer, men folket Onsker ikke henne som ordfOrer, hun har ogsaa vaert med paa korrupsjon sammen med den tidligere ordfOreren. Igaar var det en 3 kilometers marsj/demonstrasjon der ca. 5000 bønder, cholita-damer og "den vanlige mann i gata" masjerte for å vise at de ville at det skulle annonsere et nytt bystyre. Som en av bøndene sa til meg; "Vi bolivianere er rolige folk, vi vil bare ha et liv i fred og ro, uten en korrupt regjering."


Idag var det blokkade utenfor raadhuset, hvor rett og slett folket hadde samla seg foran rådhuset og satt å venta på annonseringa. Jeg har ikke fått med meg hvordan resultatet har blitt, men jeg regner med at alle på rådhuset må gå av, og de skifter ut alle menneskene som jobber der. Dette blir jo ganske dumt i og med at PROPUESTA forsøker å få et samarbeid med folket der, og det er så mye uroligheter nå om dagen, men for all del; korrupsjon må man få bukt med!

Ellers så står det andre politiske programmet for dør. Hele brigaden skal til La Paz en uke for å lage reisebrev nummer to, høre foredrag og å snakke om erfaringer. La Paz er den hovedstaden som er høystliggende i hele verden, 3600 moh. Både Sucre og La Paz deler tittelen "hovedstad" i Bolivia. Den offisielle hovedstaden er Sucre, der sitter landets høyesterett, mens stortinget og regjeringen sitter i La Paz.

Over til noe annet; Slavetrafikken til Andesfjellene startet i 1535. Fra de store slavemarkedene i Lima, Peru, ble tusenvis av afrikanske slaver sendt til sølvgruvene i Potosi, 4100 m.o.h. Kulde og oksygenmangel i tillegg til hardt arbeid, sult og mishandling betydde en sikker død for de fleste. De få som overlevde ble etterhvert flyttet til Los Yungas, Andesfjellenes varmeste område (ca. 4 timer ned fjellene fra La Paz). Der ble de brukt til å jobbe i sitrus- og cocaplantasjene. Derfor er store deler av befolkningen i Los Yungas med afrikansk opprinnelse i dagens Bolivia. To av brigadistene, Marius og Signe, bor i Los Yungas i brigadeoppholdet, og til helga skal jeg besøke dette området, kjent for sin vakre utsikt og coca- og sitrusproduksjon! Det gleder jeg meg til!

Det jeg ikke gleder meg til er 18 timers buss tur til La Paz, og deretter 4 timer til, til Los Yungas!! Vi kunne reist med fly, men med tanke på høydesjuke er det smartere å kjøre sakte oppover fjellene.. Det skal bli deilig å komme seg til litt kaldere strøk uten mygg! Jeg har over 130 myggstikk fra knærne og ned, og jeg sover med myggnetting og bruker myggspray...

Påskeferie i Samaipata

Torsdag dro Kathrine, Kaja, Johan, Andrea S. og jeg til Samaipata, sør-vest for Santa Cruz. Vi hadde påskeferie og ville oppleve naturen i Bolivia!! Vi møtte en hippi botaniker fra USA som slo følge på veien og hang med oss noen dager.

Fredag gikk vi et par timers tur opp til La Fuerte, ruiner som var fra inkaene, men også med innslag fra andre urbefolkningsgrupper som hadde brukt stedet før og etter inkaene som ofrings- og rituell plass. Kjempefin utsikt, og deilig å komme seg litt ut i naturen.

Inkaruiner


Michael fra USA som vi møtte på vei til Samaipata


Maur som jobber hardt



Oss fem brigadistene når vi så på ruinene

Lørdag bega vi oss på en litt mer utfordrende tur. Startet 07:30 om morran, kjørte to timer på en sinnsykt humpete "vei", og gikk på en sjutimerstur sammen med guiden Camelo. Og det gikk oppover, og oppover. Til ca. 3000 meter over havet. Med coca i kinnet og svette panner klarte vi å bestige fjellet, og en slik utsikt har jeg aldri i mitt liv sett før. Grønnkledde fjell så langt øyet kan se, og ingen mennesker, biler, hus i mils omkrets. Har aldri før følt meg så liten før, i denne store verden!! Vi gikk rundt 15 mil, og så papegøyeflokker fly, tusenvis av sommerfugler, og ikke minst: Andeinsk kondor! En utrydningstruet fugleart som lever for det meste i området vi var, i hele verden. Vi så rundt 17 stykker samtidig, noen kom så nær som fem meter, og de var så svære!! Guiden sa vi var utrolig heldige som fikk sett så mange, og så nært. Vi gikk så langsmed fjellskrenter, og kom ned til en foss som Johan og Kaja bada i (for oss andre så var vannet altfor kaldt).


Utsikt


Gjengen på tur. Oss fem brigadister og ei dame fra Bolivia + guide.


Sommerfugler


Coca hjelper på høyde og utholdenhet, jeg brukte det under hele turen og det hjalp!


Kaktus



Kondor


Kondor som flyr høyt i det blå


Kondor og oss

Vi kom hjem til hostellet kl. 20:30 slitne og veldig fornøyde. Uttafor hotellrommet vårt hadde den sinnsykt gravide katten jammen meg også fått kattunger iløpet av dagen. Vi spiste god mat og sovna nesten mens vi venta på maten, så det bar rett til sengs etterpå.


Katten som fikk kattunger


Gatita


Kattunge og meg

Vi fant ut at vi må være plommen av norsk ungdom som drar på skikkelige fjellturer i påsken!! Har hatt en veldig fin påskeferie, og det eneste som mangla var kvikklunsj!!


Utsikten på den fine turen vår på påskeaften

Dans i Yapacaní på karnevallet

Da kan jeg hermed gi dere verdenspremiere på filmen av meg som danser i karnevallet i Yapacaní (februar). Skal si det var spesielt å bli kastet ut i å skulle danse foran store menneskemengder med musikk og dans jeg aldri hadde hørt og sett i hele mitt liv, men med litt improvisasjon og glimt i øyet har jeg blitt kjendis på kort tid. Folk snakker den dag i dag (april) snakker de om den hvite cholita-jenta som danset med flagget (flagget er fra provinsen Sucre).

Vi danser (...eller tripper) altså en tradisjonell dans, og den vakre sangen gruppa synger er på språket quichua. Og jeg ble bedt om å slenge sleng-kyss til publikum for at vi skulle få flere poeng:) Noe vi også fikk.

Litt bilder fra andre arbeidsperiode

Kakaofrukten. Smakte veldig godt, og ingenting likt som sjokolade


Sjokoladedronningen


Kakaoplanten på utstilling på sjokoladedagen!


Lidia og kakaofruktmannen som luktet øl


Kylling på rad og rekke

Kyllingtær og kyllinghode


Innhandling av matvarer til laging av kjøttkaker i brun saus! (sausen ble hvit)


Ikke bare høner som liker seg på soverommet mitt


Var med Lidia til tannlegen

Vi så på landskampen mellom Bolivia-Argentina på skolen der vi har spansk og quichuaundervisining! 6-1!! Gjett om det var leven!! :)

Sjokoladedag og kjOttkaker

En uke er gAtt siden jeg kom hjem til San German fra det politiske programmet. Det har vaert lite aktivitet naar det gjelder organisasjonen Propuesta, det virker som om vi naa bare venter paa neste workshop som skal vaere om noen uker. Hverdagen min bestaar derfor akkurat naa av:

- Staa opp rundt kl. 8-9, dusje, spise frokost.
- Enten vaske klaer (tar lang tid naar en vasker for haand) eller lese litt spansk/se film (har kjOpt meg en del animasjonsfilmer for barn paa spansk! Da kan jeg faktisk mestre aa forstaa ganske mye, dessuten har jeg sett noen av de fra fOr av paa norsk/engelsk, saa jeg vet mye av handlingen!!).
- Dra til Yapacani, spise lunsj rundt kl. 12, og henge litt paa raadhuset, snakke litt med folk, kanskje bli med om det skjer noe spesielt. Sjekke mail, lese nettaviser. Ha spansk/quichuaundervisning tre ganger i uka (fra kl. 14-17). Noen ganger drar jeg tidligere hjem aa hjelper til med aa skrelle poteter(som er et prosjekt i seg selv med kniv, og poteter med mange hull).
- Eller aa komme til San German 19-20-tia, spise middag paa gata, og hjelpe med aa selge litt mat, eller bare sitte aa snakke med sOstrene mine, kutte opp litt poteter etc.
- Dra hjem til huset, se en film, sove.
- Vaakne opp mange ganger i lOpet av natta av bikkjer som sloss (har Orepropper, men de faller ut naar jeg sover, saa da maa jeg ta de inn igjen).

Igaar (sOndag) var en veldig koselig dag forresten! Starta med at Lidia og jeg lagde havregrOt til frokost(!!!), det er jeg veldig glad i, og det var koselig aa spise noe som jeg kjenner godt til. Saa dro Lidia og jeg til en by som heter San Carlos, fordi det var "Dìa del Chocolate!" Sjokoladedagen!!! Jeg saa fram til aa endelig faa noe ordentlig sjokolade, fordi i San Carlos produserer de masse sjokolade. Men de solgte skuffende lite sjokolade, altsaa. De kAret "Sjokolade-dronningen", som jeg ikke helt kunne forstA at spiste sjokolade, saa tynn som hun var. Ellers saa hadde de stasjoner hvor de viste hvordan sjokolade blir produsert, og de solgte masse godteri (men lite sjokolade), og de hadde ogsaa stasjoner hvor de solgte urter for aa gaa ned i vekt. Artig kombinasjon!

Senere paa kvelden var jeg paa besOk i huset til Johan, og vi lagde kjOttkaker (ja, jeg spiser kjOtt nAr jeg er i Bolivia), saus, salat og kokte poteter/gulrOtter. Det var en suksess!! Har aldri laget saus og kjOttkaker fra bunn av fOr, og sausen ble litt annerledes enn vanlig (med buljong og den ble aldri brun), men alle likte det!! KjOttkakene ble hvertfall veldig gode, med lOk og mel. En annen dag skal vi lage mat hjemme hos meg, og jeg tror vi skal gaa for aa lage kyllingsalat!! (jeg vet det ikke er saerlig norskt, men hvem vet vel det?)