Etter Salar de Uyuni (saltOrkenen) reiste Kathrine, Signe, Kaja og jeg tre dager til Arica, en liten kystby helt nord i Chile, naer grensa til Peru. Vi jentene tok inn paa et lite hostel som ble eid av et chilensk-franskt par. Etter aa ikke ha hatt muligheten til aa dusje i tre dager i Orkenen (glad vi ikke bestilte 5-dagers-tur..), og den ekstreme kulda, fOlte vi oss som nye personer da vi fikk dusja i varm dusj med trykk, og solt oss litt.
Vi nOyt aa kunne se havet, spise god mat, drikke god vin og egentlig bare ikke gjOre saa mye. Vi mOtte brigadistene Marius og Oerjan i Arica, som hadde planer om aa surfe, og var en del med dem paa kveldene.
Arica var ikke noe spesielt flott by i seg selv. Siden vi reiste utenom sesong-tid var det egentlig en ganske forlatt liten plass, unntatt i sentrum. Vanligvis pleier stranda aa vaere stappfull av mennesker, mens naa var vi noen ensomme strandlOver! Og det nOyt vi!
Jeg fikk et godt inntrykk av Chile de korte dagene vi var der. Ting var organiserte og de fOlger faktisk trafikkregler(!!). Helt utrolig artig at folk faktisk stoppa for oss naar vi skulle krysse en vei.
Vi reiste tilbake til La Paz (8 timer med buss), ble sjekka for svineinfluensa paa stasjonen. Vi mOtte hele brigaden igjen og dagen etter dro vi videre til Santa Cruz (18 timer). Johan og jeg ble i Santa Cruz to netter for aa snakke med organisasjonen vaar, fikse litt tekniske dupeditter og styre littegrann med skolesOknader.
Naa er jeg tilbake i Yapacaní og er spent paa hva som skal skje denne siste arbeidsperioden. Cuba sender frivillige leger til forskjellige land i Latin-Amerika for to-aars-perioder, og i Yapacaní er det 47 leger som driver et sykehus her. Johan og jeg har faatt litt kontakt med de og er interessert i aa laere om samarbeidet Bolivia-Cuba etterhvert. Dessuten i morgen er det et mOte med Trabajadores Sociales (Sosiale Arbeidere, organisasjonen jeg har vaert paa tredagerskurs med tidligere). De er i gang med en energikampanje som gaar ut paa aa skifte til sparepaerer hos alle i Yapacaní og informere om energi.
Problemet er at for i det hele tatt aa utfOre noe i Yapacaní maa man faa tillatelse/stOtte fra ordfOreren. Og i de siste tre ukene har raadhuset vaert blokkert av demonstranter som Onsker forandring av raadhuset. (De sitter rett og slett utenfor raadhuset med balltre, pa skift). Akkurat naa er det to ordfOrere som ikke samarbeider. Én sier hun er den lovlige ordfOreren, mens den andre sier det samme. Saa om det skjer noe med Trabajadores Sociales gjenstaar aa se!
Det er forresten et sirkus i byen om dagen! Johan, Jaime (lillebroren til Johan, 12 aar) og jeg var aa saa igaar. Anaconda-mannen som kunne helt sjuke triks med bein og armer, sjonglering, smaa hunder som kunne forskjellige trisk, to smaa ponnier, tarzan i lianene og klovner! Spesielt aa se hva slags vitser klovnene drar; vitser om sex, fylliker og sykdommer. Vi har vel litt mer barnevennlige vitser paa sirkusene i Norge.
Haaper alle faar en straalende 17. mai!! Jeg skal tenke paa dere masse denne dagen. Og spise en is (eller to). Savner mitt fedreland til tider, skal innrOmme det! Og gjerne legg igjen en kommentar, smilefjes eller ett eller annet, saa jeg kan vite hvem som leser bloggen min!! Det er jeg nemmelig litt nysgjerrig paa.
14. mai 2009
6. mai 2009
SaltOrkenen
Naa har brigaden en ukes ferie, for blant annet aa fornye visummet. Det vil si at vi rett og slett maa ut av Bolivia for aa faa nytt stempel i passet.
Kathrine, Kaja, Signe og jeg fant ut at vi ville finne ut hva denne SaltOrkenen i Bolivia er for noe. Saa vi bestilte en tredagerstur gjennom saltOrkenen i Uyuni (sOr-vest, naer Chile). Det gaar ikke an aa reise i saltOrkenen uten guide, det er rundt 30 grader paa dagen, men kan falle ned til -25 grader om natta (det stOrste fall i grader i verden!).
Vi reiste 12 timer med humpete buss fra La Paz til Uyuni paa sOndagskveld. Kom frem alt for tidlig mandagsmorgen og hadde ingent annet valg enn aa leie et hotellrom for aa sove i tre timer.. Det var ikke mulig aa staa ute i minusgradene i Uyuni aa vente paa at kontoret vi skulle til skulle aapne.
Et franskt par og oss fire jentene reiste sammen med guiden vaar, Marco, ut i Orkenen. Helt utrolig aa se en helt hvit Orken! Alt var salt! Marco sa det var 25 meter dypt med salt, og 12 000 kvadrat km. Den stOrste saltOrkenen i verden. Det jobbet en del folk med aa hakke opp salt, som selges videre. En tjener veldig lite paa salt, men om noen aar kan dette forandre seg, siden det er snakk om at en kanskje skal begynne aa lage drivstoff av salt. Det kan bli spennende om dette blir noe av! Da vil Bolivia ha mye salt aa tilby!!
Vi reiste til en tidligere Oy; Inkahuasi ("Inka-hjemmet" paa quichua; noe jeg ble veldig stolt av aa skjOnne etter aa ha hatt quichua-undervisning i Yapacani). Oya var full av kaktuser, og disse ble brukt at inkaene til vann; de bestod av 70% vann. Vi spiste lama-kjOtt til lunsj og tok noen stilige bilder i Orkenen som jeg skal legge ut senere. Vi kjOrte lengre enn langt og sov over i et hostell sammen med andre som reiste gjennom Orkenen. Det var kalt paa natta, Orkenen ligger jo 3650 moh.
Dagen etter reiste vi videre, saa innsjOer som var rOdlige med flamingoer! Sinnsykt vakkert. Og mens vi kjOrte gjennom Orkenen (som naa ikke var salt, men bare vanlig tOrt landskap) var det mange Vicuñaer aa se paa veien (ville smaa-lama-lignende dyr som beitet). Det var noen merkeligformede steiner vi fikk se. Vi sov en natt til ved en rOd innsjO med masse flamingoer; disse rosa fuglene. Den andre natta ble det -15 grader og det blAste innmari masse. Kjempeglad jeg hadde kjOpt inn alpakka sokker, votter, skjerf og vi jentene hadde en flaske med Rom paa lur. Det satte varmen i oss.
Idag har vi dyppet fOttene vAre i varme kilder og sett rOyk komme piplende opp fra jordoverflaten, dessuten sett masse vulkaner. Vi reiste over den chilenske grensen idag, og naa venter vi i en liten landsby som heter San Pedo de Atacama, paa bussen for aa komme oss til kysten, til en by som heter Arica. Gleder meg saann til aa se havet, og spise fisk med sitron! Det er noe jeg har savnet ved aa vaere i Bolivia uten kystlinje..
Kathrine, Kaja, Signe og jeg fant ut at vi ville finne ut hva denne SaltOrkenen i Bolivia er for noe. Saa vi bestilte en tredagerstur gjennom saltOrkenen i Uyuni (sOr-vest, naer Chile). Det gaar ikke an aa reise i saltOrkenen uten guide, det er rundt 30 grader paa dagen, men kan falle ned til -25 grader om natta (det stOrste fall i grader i verden!).
Vi reiste 12 timer med humpete buss fra La Paz til Uyuni paa sOndagskveld. Kom frem alt for tidlig mandagsmorgen og hadde ingent annet valg enn aa leie et hotellrom for aa sove i tre timer.. Det var ikke mulig aa staa ute i minusgradene i Uyuni aa vente paa at kontoret vi skulle til skulle aapne.
Et franskt par og oss fire jentene reiste sammen med guiden vaar, Marco, ut i Orkenen. Helt utrolig aa se en helt hvit Orken! Alt var salt! Marco sa det var 25 meter dypt med salt, og 12 000 kvadrat km. Den stOrste saltOrkenen i verden. Det jobbet en del folk med aa hakke opp salt, som selges videre. En tjener veldig lite paa salt, men om noen aar kan dette forandre seg, siden det er snakk om at en kanskje skal begynne aa lage drivstoff av salt. Det kan bli spennende om dette blir noe av! Da vil Bolivia ha mye salt aa tilby!!
Vi reiste til en tidligere Oy; Inkahuasi ("Inka-hjemmet" paa quichua; noe jeg ble veldig stolt av aa skjOnne etter aa ha hatt quichua-undervisning i Yapacani). Oya var full av kaktuser, og disse ble brukt at inkaene til vann; de bestod av 70% vann. Vi spiste lama-kjOtt til lunsj og tok noen stilige bilder i Orkenen som jeg skal legge ut senere. Vi kjOrte lengre enn langt og sov over i et hostell sammen med andre som reiste gjennom Orkenen. Det var kalt paa natta, Orkenen ligger jo 3650 moh.
Dagen etter reiste vi videre, saa innsjOer som var rOdlige med flamingoer! Sinnsykt vakkert. Og mens vi kjOrte gjennom Orkenen (som naa ikke var salt, men bare vanlig tOrt landskap) var det mange Vicuñaer aa se paa veien (ville smaa-lama-lignende dyr som beitet). Det var noen merkeligformede steiner vi fikk se. Vi sov en natt til ved en rOd innsjO med masse flamingoer; disse rosa fuglene. Den andre natta ble det -15 grader og det blAste innmari masse. Kjempeglad jeg hadde kjOpt inn alpakka sokker, votter, skjerf og vi jentene hadde en flaske med Rom paa lur. Det satte varmen i oss.
Idag har vi dyppet fOttene vAre i varme kilder og sett rOyk komme piplende opp fra jordoverflaten, dessuten sett masse vulkaner. Vi reiste over den chilenske grensen idag, og naa venter vi i en liten landsby som heter San Pedo de Atacama, paa bussen for aa komme oss til kysten, til en by som heter Arica. Gleder meg saann til aa se havet, og spise fisk med sitron! Det er noe jeg har savnet ved aa vaere i Bolivia uten kystlinje..
3. mai 2009
Politisk program
La Paz er en utrolig sjarmerende by med farger og puls saa det rekker! Naar en kjOrer inn i byen kommer man ovenifra fra fjellet og kjOrer langsmed fjellet mens utsikten er helt utrolig! Mursteinshus saa langt Oyet kan se, oppover alle fjellskrAninger!
Her skulle brigaden vaere i en uke for aa faa foredrag, feire 1. mai og lage brosjyre som sendes hjem. Vi hadde foredrag om coca og dens viktighet i Bolivia, vi besOkte ADESPROC som jobber for homofile-, lesbiske-, bifile- og transeskuelles rettigheter, foredrag om politisk kontur, vi besOkte den norske ambassadeseksjonen i Bolivia (selve ambassaden er plassert i Argentina), og vi reiste en dag paa utflut til Tiwanachu; ruiner fra tiwanachu-folket som rAdte over det andinske omrAdet fOr Inkaene. Vi jobba ogsaa masse med reisebrevet og snakka om opplevelser fra andre arbeidsperiode. Jeg blei slAtt ut noen dagers av sjukdom og fikk derfor ikke deltatt paa 1. mai-tog, sett president Evo Morales tale, eller hAndhilst pa Evo (som Kathrine fikk.). Sukk. Men jeg er friskere naa, og ligger ikke som et slakt paa hotellrommet uten aa rOre en finger lengre!
Her skulle brigaden vaere i en uke for aa faa foredrag, feire 1. mai og lage brosjyre som sendes hjem. Vi hadde foredrag om coca og dens viktighet i Bolivia, vi besOkte ADESPROC som jobber for homofile-, lesbiske-, bifile- og transeskuelles rettigheter, foredrag om politisk kontur, vi besOkte den norske ambassadeseksjonen i Bolivia (selve ambassaden er plassert i Argentina), og vi reiste en dag paa utflut til Tiwanachu; ruiner fra tiwanachu-folket som rAdte over det andinske omrAdet fOr Inkaene. Vi jobba ogsaa masse med reisebrevet og snakka om opplevelser fra andre arbeidsperiode. Jeg blei slAtt ut noen dagers av sjukdom og fikk derfor ikke deltatt paa 1. mai-tog, sett president Evo Morales tale, eller hAndhilst pa Evo (som Kathrine fikk.). Sukk. Men jeg er friskere naa, og ligger ikke som et slakt paa hotellrommet uten aa rOre en finger lengre!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
