SaltOrkenen

Naa har brigaden en ukes ferie, for blant annet aa fornye visummet. Det vil si at vi rett og slett maa ut av Bolivia for aa faa nytt stempel i passet.

Kathrine, Kaja, Signe og jeg fant ut at vi ville finne ut hva denne SaltOrkenen i Bolivia er for noe. Saa vi bestilte en tredagerstur gjennom saltOrkenen i Uyuni (sOr-vest, naer Chile). Det gaar ikke an aa reise i saltOrkenen uten guide, det er rundt 30 grader paa dagen, men kan falle ned til -25 grader om natta (det stOrste fall i grader i verden!).

Vi reiste 12 timer med humpete buss fra La Paz til Uyuni paa sOndagskveld. Kom frem alt for tidlig mandagsmorgen og hadde ingent annet valg enn aa leie et hotellrom for aa sove i tre timer.. Det var ikke mulig aa staa ute i minusgradene i Uyuni aa vente paa at kontoret vi skulle til skulle aapne.

Et franskt par og oss fire jentene reiste sammen med guiden vaar, Marco, ut i Orkenen. Helt utrolig aa se en helt hvit Orken! Alt var salt! Marco sa det var 25 meter dypt med salt, og 12 000 kvadrat km. Den stOrste saltOrkenen i verden. Det jobbet en del folk med aa hakke opp salt, som selges videre. En tjener veldig lite paa salt, men om noen aar kan dette forandre seg, siden det er snakk om at en kanskje skal begynne aa lage drivstoff av salt. Det kan bli spennende om dette blir noe av! Da vil Bolivia ha mye salt aa tilby!!

Vi reiste til en tidligere Oy; Inkahuasi ("Inka-hjemmet" paa quichua; noe jeg ble veldig stolt av aa skjOnne etter aa ha hatt quichua-undervisning i Yapacani). Oya var full av kaktuser, og disse ble brukt at inkaene til vann; de bestod av 70% vann. Vi spiste lama-kjOtt til lunsj og tok noen stilige bilder i Orkenen som jeg skal legge ut senere. Vi kjOrte lengre enn langt og sov over i et hostell sammen med andre som reiste gjennom Orkenen. Det var kalt paa natta, Orkenen ligger jo 3650 moh.

Dagen etter reiste vi videre, saa innsjOer som var rOdlige med flamingoer! Sinnsykt vakkert. Og mens vi kjOrte gjennom Orkenen (som naa ikke var salt, men bare vanlig tOrt landskap) var det mange Vicuñaer aa se paa veien (ville smaa-lama-lignende dyr som beitet). Det var noen merkeligformede steiner vi fikk se. Vi sov en natt til ved en rOd innsjO med masse flamingoer; disse rosa fuglene. Den andre natta ble det -15 grader og det blAste innmari masse. Kjempeglad jeg hadde kjOpt inn alpakka sokker, votter, skjerf og vi jentene hadde en flaske med Rom paa lur. Det satte varmen i oss.

Idag har vi dyppet fOttene vAre i varme kilder og sett rOyk komme piplende opp fra jordoverflaten, dessuten sett masse vulkaner. Vi reiste over den chilenske grensen idag, og naa venter vi i en liten landsby som heter San Pedo de Atacama, paa bussen for aa komme oss til kysten, til en by som heter Arica. Gleder meg saann til aa se havet, og spise fisk med sitron! Det er noe jeg har savnet ved aa vaere i Bolivia uten kystlinje..