I det siste

Jeg feriet 17. mai ved å slakte favoritt-høna mi som pleide å besøke soverommet mitt, den ble kyllingsuppe med grønnsaker (veldig god). Ellers var det ganske så stille og fredelig denne dagen. Merka at jeg savna Norge litt ekstra ved å tenke på å se Pernille gå i barnetoget på Karl Johan, onkel Ragnar sin båt og frokost med venner! Og generelt tenke på at 17. mai er den dagen jeg pleier å gå med sommerklær for første gang (uansett vær).

Videre i Yapacaní har Johan og jeg fått muntlig autorisasjon høyere hold for legebrigadene fra Cuba(de har et sykt byrokratisk system, og kan ikke la noen snakke med legene uten autorisasjon). Så etter å ha fått autorisasjon har Johan og jeg brukt en god del til på å møte sjefen for den cubanske sykehuset i Yapacaní, tid på å vente på sykehuset, komme tilbake neste dag og vente enda litt. Før vi får vite etter en helg og to dager at vi trenger skriftlig autorisasjon. Siden Johan og jeg ikke har hatt noe ordenltig å gjøre siden søplekampanjen i februar, har vi blitt ganske utolmodige og kjent veldig på at vi snart er ferdige med brigaden.. Uten å få gjort noen ting!!

Derfor ble vi veldig sinte når vi hadde brukt så mye tid på å vente på cubanerne uten å få noe ordentlig utbytte av det. Vi hadde planer om å følge en lege en dag, og deretter holde intervju ang. hvilken rolle cubanerne har i Bolivia. De har i den siste tiden drevet på med en øye-kampanje, operert tusenvis av mennesker for grå-stær. Og dette har hjulpet sinnsykt mange mennesker; bare tenkt! Om du kan ha synet ditt mange år til! Da kan du jobbe lengre, lese avisa og generelt fungere bedre i samfunnet. (vi ser stadig folk med lapp foran øyet som er ny-operert). I tillegg har cubanerne en fortsettelse på en alfabetisasjonkampanje (som gjorde at Bolivia i fjor ble annonsert analfabetisme-fritt!). Hva som er analfebitisme er jo et definisjonsspørsmål har jeg funnet ut. Kan du lese så betyr det ikke at du kan skjønne det du leser, og kan du skrive ditt eget navn; er du da ikke analfabet? Vertsmoren min kan bare skrive sitt eget navn, og kan ikke lese. Men for all del, mange har blitt hjulpet gjennom kampanjen "Yo sí puedo" ("ja, jeg kan"). Vertsmoren til Johan har lært å lese og skrive gjennom denne kampanjen og sitter nå på landsbygda i Yapacaní og nyter det å kunne lese! Hun har til og med lest en bok om Norge på spansk!

Siden alt med cubanerne gikk i vasken for denne gang dro jeg til Santa Cruz, storbyen, for å kunne gjøre noe konstruktivt. Johan og jeg hadde møte med koordinatoren hvor vi har klaget en del på å ha blitt glemt bort på landsbygda. Vi har ikke akkurat hatt noen ordentlige kontaktpersoner (vertssøsteren min har f.eks. flytta ut, og skal bli superstjerne. Hun jobber med å lage CD i Yapacaní. Fordi jobben hennes på rådhuset står fortsatt stille).

Johan og jeg har vært i Santa Cruz noen dager nå og begynt å få ting i gang!! Idag var vi å besøkte en radiostasjon i en by som heter Plan3000 (ganske spesiell by der folket står veldig sterkt sammen mot opposisjonen, noe som er ganske spesielt siden alle byene rundt er opposisjonen!). I Bolivia har de 95% privateide radioer som støtter opposisjonen (Comité Civico), og de som eier disse radiostasjonene eier også store bedrifter og landområder (økonomiske eliten med andre ord). Så har vi de 5% siste prosentene av radioene i Bolivia som er statligeide radioer og noe som heter Radios Communitarios. Det var en Radio Communitario vi var å besøkte idag. Denne radiostasjonen, Radio Intergración leverer alternativ infomasjon. De støtter regjeringa ved Evo Morales (noe de 95% andre radioene ikke gjør) og alle som jobber i radioen er ulønnet og frivillige.

På Radio Intergración kunne folket i Plan3000 og omeng ringe inn å ta opp temaer som beskymrer eller engasjerer, de ringer inn å diskuterer ting som har stått i avisa, helse, juridiske spørsmål etc. Resten av byen kan høre på andres meninger og få høre om alt som skjer i samfunnet. Folk som ikke kan lese kan få med seg hva som skjer, folk som ikke har TV kan høre nyheter og folket kunne påvirke radioen veldig. Dette står i kontrast til alle de andre typer radioer som finnes i Bolivia, der folket ikke har noen innflytelse. José Chavez, som var direktøren for radioen, sa at denne radioen er folkets stemme, med en gang det skjer noe urettferdig i byen så ringer folk inn. Og i et land der folk ikke har tillit til politiet, og det ikke finnes noen nødnummer for å komme til sykehus så vil det si at det er ganske viktig med denne type jungelparagraf. I Radio Intergracion hadde de to frivillige advokater som var der noen timer av fritiden sin i uka for å holde radioprogram og for å hjelpe folk som kom innom stasjonen og ikke hadde noen penger for å få juridisk hjelp, dessuten hold stasjonen nå med å åpne opp et legekontor. Det er 20 frivillige leger som deler på å jobbe frivillig gjennom å holde et radioprogram, men nå skulle de også åpne opp et lite kontor der folk som ikke har råd til det eneste dyre sykehuset i Plan3000 kunne få legehjelp. Så denne radiostasjonen hadde sykt stor rolle i folkets liv i Plan3000!! Jeg gleder meg til å skrive ordentlige artikler over dette temaet, for vi gjorde ordentlige intervjuer og fikk sett hvordan de jobber. Dette er forresten også den radiostasjonen som jeg besøkte helt i starten av Bolivia-oppholdet, den radioen jeg sa: SKÅL BOLIVIA!... Nå kan jeg hvertfall litt mer spansk.

Etter å ha vært på radiostasjonen dro vi og intervjuet en konservativ katolsk prest. Dette var mer Johan sitt interessefelt med forholdet mellom kirke - stat og en vi spurte litt rundt orgsanisasjon som heter CARITAS (som også finnes i Norge) som er den katolske kirkes organisasjon for å hjelpe de fattige.

Det føles utrolig deilig å ha gjort noe ordentlig idag, nesten ikke fått tid til å sitte ned for å ta lunsj! Og videre skal vi også ha en del å gjøre, noe jeg synes er kjempefint. Jeg er glad vi fikk tatt et lite vaske-opp-møte med koordinatorene for å få ting igang!

Imorgen skal Johan og jeg dra til CEJIS, den juridiske organisasjonen for jordfordeling (spennende, men også Johan sitt område) for så å intervjue en litt mindre konservativ prest senere på dagen.

Johan og jeg driver å filmer 5 minutters-snutter med intervju av alle vi møter som vi skal tekste på norsk og legge ut på YouTube, og skirve artikler til. Det skal bli fint å få gjort, slik dere kan få sett folkene vi har snakket med! (dette kommer selvfølgelig til å ta kjempelang tid, kanskje når jeg er kommet hjem til Norge. Men skal legge ut link her selvfølgelig!) Hittil har vi gjort intervju med:

- Ramiro Alvarez, politisjefen i hele Icilófylket (ang. politiets rolle i Bolivia)
- Deyner "Pato", Trabajadores Sociales-lederen for Santa Cruz provinsen (Sosiale arbeidere og deres arbeid)
- Simona Mamani, vertsmoren til Johan (hennes hverdag, hennes syn på regjeringen)
- Eduardo Loayza Osinaga, Radio Integración (Folkelig deltakelse i forhold til radioen)
- Eduardo Loayza Osinaga, Radio Integración (Hvordan det er å jobbe med alternativ informasjon der opposisjonen jobber imot dem)
- Juan Carlos Velasquez, konservativ prest (CARITA - Den katolske kirkes hjelp for fattige)
- Juan Carlos Velasquez, konservativ prest (Rollen til den katolske kirke i Bolivia)
- Ojlefagforeningen (hvilke krav de setter til den nye sjefen for det nasjonale oljeselskapet)

Og vi har planer om å intervjue mange flere organisasjoner og institusjoner som vi møter på vår vei. Dette er noe jeg kan jobbe med når jeg er ferdig med brigaden. Solidaritetsbrigaden går faktisk ut på å jobbe mye med infomasjonsarbeid i Norge når jeg kommer hjem, deltid over et semester. Brigaden skal samarbeide om dette infomasjonsarbeidet, lage Bolivia-fester, legge postkort på caféer med bilder fra Bolivia, foredragsturne, fotoutstilling ++. Og siden jeg har kommet inn på psykologistudie i Nederland (!! YES!!) så kommer jeg til å befinne med i Nederland neste semester. Men må fortsatt jobbe med infoarbeide i Norge.. Derfor kan det være fint å kunne skrive artikler fra Nederland og linke dem til disse intervjuene. Pluss at jeg, og to andre brigadister, jobber med en fotoutstilling som skal være i Holmlia- og Bjørnholt bibliotek i september/oktober!