Sist helg var Johan og jeg i Santa Cruz sammen med brigadistene som bor der, Kaja, Karhrine og Andrea S. Vi bodde i huset til José som alltid er Apent for oss brigadister. Der er det trAdlOst internett og soverom for oss. Jeg brukte tiden til A skrive motivasjonsbrev til universiteter jeg sOker pA i Nederland (psykologistudie), skrev artikler til reisebrevet som skal sendes til Norge om noen uker (om du Onsker A abonnomere pA slike reisebrev, send meg mail: andreafritsvold@gmail.com), dessuten feira vi bursdagen til Kaja, markerte kvinnedagen med feministorganisasjonen Colectivo Rebeldía, ogsA feira vi at vi har vaert i Bolivia i 1 mnd nA!! Det har gAtt sA fort! Hadde ogsA mOter med PROPUESTA for A snakke om planene videre i Yapacaní.

sOplekampanjen er avsluttet for nA, kampanjen skal prOves og gjentas, og organiserte ungdommer skal bli mer opplyste om fakta ang. sOppel for A prOve A fA en kontinuitet i det. Det er PROPUESTA som stAr for dette arbeidet. IgAr kveld kom lillesOsteren min, Lydia, til meg A spurte meg om hun kanskje kunne snakke om sOppel pA den muntlige eksamnen sin som hun har om en uke. Det er morsomt A se at folk faktisk har fAtt med seg en del av det vi har jobbet med!!

nA venter jeg bare pA et mOte som skal holdes i morra. Emilia, min vertssOster, er leder for en kvinneorganisasjon som skal samles for A snakke om mulige workshops/verksteder/tema-kvelder rettet mot kvinner. Emilia jobber ca. 11 timer om dagen pA et kontor pA rAdhuset, og senere pA kvelden har kveldsskole, derfor har hun ikke sA mye tid til overs for A samarbeide med meg. pA mOtet imorra skal vi finne noen som kan bruke tid sammen med meg A starte opp workshops. Jeg er veldig nysgjerrig pA hva kvinnene i Yapacaní tenker angAende temaer. Kvinnelig deltakelse, selvbestemmelse over egen kropp, prevansjon, miljO, sOppel er noen av temaene jeg kan tenke meg er interessante, men jeg mA spOrre dem hva de vil snakke om, hva de brenner for. Jeg kan ikke akkurat nok spansk til A klare A holde en workshop alene enda, men et av mAlene mine er A kunne holde en workshop alene helt i slutten av oppholdet mitt her.

Ellers sA gAr hverdagen som vanlig. Jeg stAr opp rundt kl. 7 (de synes jeg sover leeenge), spiser frokost, klapper Loro litt pA hodet, drar til rAdhuset og mOter folk jeg kjenner. Som regel har de et eller annet fore, som jeg fAr bli med pA. IgAr var jeg med A se pA barnehager. Carmen (22 Ar) jobber med A inspisere barnehager, gi penger for mat og spOrre om det er noe de trenger. Jeg var med henne A se pA to av disse barnehagene, med barn fra 1-6 Ar. Den fOrste hadde ca 30 barn, 4 voksne og en ganske stor plass A leke pA. Den neste hadde ca. 200 barn og 11 voksne. De var delt opp i alderstrinn, der de eldste hadde klasser der de laerte alfabetet og A skrive sitt eget navn. Den stOrste forskjellen fra Norge, som jeg sA, var at de hadde uniform, og barnehagetantene solgte masse godteri til barna. Har funnet ut at smA barn, skrikerunger, snakker med akkurat det samme stemme og kroppssprAk over hele verden. Artig!

sA drar vi A spiser lunsj rundt kl. 12, og har resten av dagen fri. Mandager, onsdager og fredager skal Johan og jeg ha 3 timer med spansk/quechua, dette er i teorien. Ofte dukker ikke de to laererne opp, eller det blir avlyst.
Dette har vi forutsett ganske ofte, og vi bruker da tiden til A pugge pA egenhAnd. Tross alt har disse laererne satt seg frivillig opp for A hjelpe oss gratis. Den fOrste uka var de veldig engasjerte, men det har dabba litt av nAr de har funnet ut av at det var kanskje ikke sA lett A vaere laerere i sitt eget sprAk allikevel. Vi Onsker A laere en logikk i hvorfor en sier ord, men det er litt vanskelig A forklare bort, nAr en aldri helt har laert hvorfor en bruker sprAket sitt slik. Dessuten har jeg kjOpt meg en bok for A prOve A laere noen fraser med quechua (urbefolkningssprAk). Det er litt av noen uttallelser pA det sprAket, men akk, sA morsomt!! Og nAr jeg kan si noen fraser sA blir folkene her veldig imponerte. Ikke mange gringaer som kan snakke quechua!

Da jeg kom hjem fra Santa Cruz pA tirsdag, hadde faren i familien min Julian, kommet hjem fra sitt arbeide i Argentina. sA koselig det er A se lillebroren min kjempeglad, og moren min Maria som pynter seg litt ekstra i hverdagen. Julian har bygget oss en ny do ogsA!! Tidligere var det en vannpytt som bevegde seg, med alle slags arter av larver og diverse. sA endelig er det et vanlig hull i bakken, med ordentlig pressenning som dOr. En slipper hvertfall A se larvene, men de er nok fortsatt der nede et sted... Og det synes jeg bare er fantastisk, for det er jo det mest naturlige i hele verden at larver bryter ned avfall. Kompost kalles dette!

Og Julian har fikset slik at vi har en lyspaere i dusjen, sA vi kan dusje nAr det er kveld ogsA. Hvilken luksus!! Han har planer om A bygge oss en ordentlig dusj og do etterhvert ogsA. Akkurat nA er dusjen en bOtte med spann, og jeg trives veldig med det. De siste dagene har det regnet veldig mye her i Yapacaní, og det er artig A dusje med en bOtte som har samlet opp regnvann!!