Arica og tilbake til Yapacaní

Etter Salar de Uyuni (saltOrkenen) reiste Kathrine, Signe, Kaja og jeg tre dager til Arica, en liten kystby helt nord i Chile, naer grensa til Peru. Vi jentene tok inn paa et lite hostel som ble eid av et chilensk-franskt par. Etter aa ikke ha hatt muligheten til aa dusje i tre dager i Orkenen (glad vi ikke bestilte 5-dagers-tur..), og den ekstreme kulda, fOlte vi oss som nye personer da vi fikk dusja i varm dusj med trykk, og solt oss litt.

Vi nOyt aa kunne se havet, spise god mat, drikke god vin og egentlig bare ikke gjOre saa mye. Vi mOtte brigadistene Marius og Oerjan i Arica, som hadde planer om aa surfe, og var en del med dem paa kveldene.

Arica var ikke noe spesielt flott by i seg selv. Siden vi reiste utenom sesong-tid var det egentlig en ganske forlatt liten plass, unntatt i sentrum. Vanligvis pleier stranda aa vaere stappfull av mennesker, mens naa var vi noen ensomme strandlOver! Og det nOyt vi!

Jeg fikk et godt inntrykk av Chile de korte dagene vi var der. Ting var organiserte og de fOlger faktisk trafikkregler(!!). Helt utrolig artig at folk faktisk stoppa for oss naar vi skulle krysse en vei.

Vi reiste tilbake til La Paz (8 timer med buss), ble sjekka for svineinfluensa paa stasjonen. Vi mOtte hele brigaden igjen og dagen etter dro vi videre til Santa Cruz (18 timer). Johan og jeg ble i Santa Cruz to netter for aa snakke med organisasjonen vaar, fikse litt tekniske dupeditter og styre littegrann med skolesOknader.

Naa er jeg tilbake i Yapacaní og er spent paa hva som skal skje denne siste arbeidsperioden. Cuba sender frivillige leger til forskjellige land i Latin-Amerika for to-aars-perioder, og i Yapacaní er det 47 leger som driver et sykehus her. Johan og jeg har faatt litt kontakt med de og er interessert i aa laere om samarbeidet Bolivia-Cuba etterhvert. Dessuten i morgen er det et mOte med Trabajadores Sociales (Sosiale Arbeidere, organisasjonen jeg har vaert paa tredagerskurs med tidligere). De er i gang med en energikampanje som gaar ut paa aa skifte til sparepaerer hos alle i Yapacaní og informere om energi.

Problemet er at for i det hele tatt aa utfOre noe i Yapacaní maa man faa tillatelse/stOtte fra ordfOreren. Og i de siste tre ukene har raadhuset vaert blokkert av demonstranter som Onsker forandring av raadhuset. (De sitter rett og slett utenfor raadhuset med balltre, pa skift). Akkurat naa er det to ordfOrere som ikke samarbeider. Én sier hun er den lovlige ordfOreren, mens den andre sier det samme. Saa om det skjer noe med Trabajadores Sociales gjenstaar aa se!

Det er forresten et sirkus i byen om dagen! Johan, Jaime (lillebroren til Johan, 12 aar) og jeg var aa saa igaar. Anaconda-mannen som kunne helt sjuke triks med bein og armer, sjonglering, smaa hunder som kunne forskjellige trisk, to smaa ponnier, tarzan i lianene og klovner! Spesielt aa se hva slags vitser klovnene drar; vitser om sex, fylliker og sykdommer. Vi har vel litt mer barnevennlige vitser paa sirkusene i Norge.

Haaper alle faar en straalende 17. mai!! Jeg skal tenke paa dere masse denne dagen. Og spise en is (eller to). Savner mitt fedreland til tider, skal innrOmme det! Og gjerne legg igjen en kommentar, smilefjes eller ett eller annet, saa jeg kan vite hvem som leser bloggen min!! Det er jeg nemmelig litt nysgjerrig paa.